Digital Twin består av to skulpturer i to utgaver; i digital versjon og i faktisk materie. I galleri-rommet møter publikum først arbeidene i materiell versjon. Her kan man gå rundt i rommet og betrakte arbeidene. Deretter ved å ta på Virtual Reality briller og holde i to kontrollere møter man de samme arbeidene i virtuell versjon. Her er det mulig for brukeren å skalere objektene, rotere, endre plassering og både gå rundt, gå inni objektet og gjennom. Tyngdekraften er også opphevet slik at objektene er uten gravitasjon. I dette rommet er fysikkens lover opphevet.
Gjennom installasjonen ‘The Digital Twin’ presenteres publikum for noen treffpunkt der det analoge og det digitale møtes. Det er forsøkt å oppnå en parallellitet mellom de to rommene som ligger så tett opp til hverandre som mulig. Dette framkaller en følelse av både nærvær og fravær på samme tid. Utstillingen fokuserer på spenningen mellom de reelle begrensninger i det materielle rommet og potensialet i det virtuelle rommet til å nå utover dem. Utstillingen er også en undersøkelse rundt hva som skjer med virkelighets-oppfattelsen i dette møtet mellom kropp, det immersive og det immaterielle.
Arbeidet ‘Digital Twin’ er avsluttende del av KUF prosjektet Det Teknosublime ved Kunsthøgskolen i Oslo
Fra utstillingen januar 2018: 
Sammendrag/oppsummering KUF prosjektet Det Teknosublime.
Utgangspunktet for prosjektet Det Teknosublime var en personlig opplevelse av angst i kombinasjon med fascinasjonen for ny teknologi. I løpet av den 4 års perioden jeg har jobbet med dette har denne teknosublime følelsen utviklet seg til en mer presis opplevelse av å være del av en verden som balanserer på grensen mellom undergang og formingen av noe nytt. En verden der teknologi både er problemet og løsningen.
Prosjektet startet med et ønske om å se nærmere på hvordan ny teknologi forandrer livene våre, og konsekvenser av dette i et lengre perspektiv. Gjennom flere seminarer, forelesninger, utstillinger og workshop har jeg sammen med studentene belyst forskjellige aspekt ved denne tematikken.
På slutten av perioden ble det tydelig for meg at det er virkelighetsbegrepet og hvordan dette er i ferd med å endres – som blir tema for prosjektets avslutning.
Takket være forestillingsevnen har vi drømmer, vi skaper mentale bilder av det vi ikke kan erfare, vi skriver ned og avbilder dette i forskjellige uttrykksformer. Med den digitale kulturen har vi fått uttrykksformer og opplevelser som i stadig større grad utfordrer grensen mellom det faktiske og forestillinger. Gjennom utviklingen av Virtual-reality teknologi (VR) har vi i tillegg fått en ny måte å interagere med det digitale: ved å bli totalt omsluttet av en visuelle representasjoner med dybde og perspektiv – og med mulighet for selv å påvirke og forandre denne representasjonen. I VR aktiveres hele sanseapparatet. Denne opplevelsen av å være totalt omsluttet kan beskrives som immersiv.
Gjennom mitt møte med denne teknologien har det dukket opp spørsmål om digital teknologi utvider eller begrenser sansene våre? Kan teknologiene bidra til at vi utvikler nye sanser? Hvilken rolle spiller teknologiske sensorer i vår oppfattelse av verden? Og ikke minst; hvordan kan vi bruke teknologi på en interessant og konstruktiv måte? Digital kultur er en kultur for det immaterielle. Samtidlig blir dette en materiell kultur når kroppen interagerer med det virtuelle – som det gjør i VR. Ved dette arbeidets slutt er det ett spørsmål som utpeker seg: -Hva skjer med virkelighets-oppfattelsen i dette møtet mellom kropp, det immersive og det immaterielle? Dette spørsmålet vil danne rammen for mitt videre kunstneriske arbeid.
Trine Wester 